Torsk fra Verdens Ende

Etter å ha fått gaven fra fullyflexed måtte jeg jo ut å prøve fluene!
Turen gikk til Tjøme og Verdens Ende. Ifølge et gammelt Alt om Fiske blad skal dette området være blant de 10 beste sjøørret-plassene i Oslofjorden. Dermed var forhåpningene skyhøye :-)
Vi hadde leid en hytte i sjøkanten på Holme Gård, og fisket fra vi kom til vi dro. I løpet av helga tok vi mange småfisk utenfor hytta, blant annet ulke, masse krabber, flyndre og en drøss reker. Felles for alle sammen var størrelsen og vi slapp de derfor ut igjen...
Dagen etter vi kom dro vi ned til Verdens Ende for å bade og fiske. Været var strålende og jeg var bombesikker på å få fisk. Det ble derfor en liten nedtur at det etter flere timers fiske ikke var et eneste napp. Slukøret pakket vi sammen og begynte å gå mot bilen. Ute på brygga møtte vi en familie som så at vi hadde fiskestenger og de kunne fortelle oss at de nettopp hadde sett en torsk svømme forbi. Hvis vi var raske kanskje vi kunne fange den? Tuvas stang var allerede satt opp med en liten lilla jig og vi bestemte oss for å prøve den. Pappa fant ut hvor fisken stod og kastet snøret et par meter forbi, for deretter å sakte og rykkvis dra inn snøret. Når den kom nær torsken gikk den jaggu meg til hugg... Så moro! Fisken ble rask tatt hånd om og sendt til de evige fiskevann.

Torsken fra Verdens Ende

Etter filetering ble det grillings på terassen. Fisken smakte kjempegodt! Min første torsk!
Det ble altså ingen sjøørret på hverken meg, bestefar eller pappa, men vi hadde en super tur allikevel.
Til neste gang: skitt fiske!

Takk til fullyflexed!

Tusen takk for gaven Ronny og Ørjan!
En dag i denne uka fikk jeg plutselig et brev! Jeg bruker sjelden å få noe i postkassa, men denne dagen lå det en håndskrevet konvolutt adressert til meg... og inni lå det jaggu meg en pose med flere sjøørretfluer :-)

Noen av fluene mine, inkl. gaven fra fullyflexed

Det viste seg å være fra våre bloggvenner i fullyflexed, Ronny og Ørjan. Vi møttes på fluefiskemessa på Lillestrøm for noen måneder siden, og de er minst like fiskegæærn som meg ;-)
Når jeg blir eldre må jeg lære meg å lage mine egne fluer, og håper fullyflexed-gutta kan gi meg noen hint...
Les bloggen deres her: fullyflexed
Nå skal jeg avgårde for å teste fluene på Tjøme/Hvasser. Blir det ikke sjøørret nå så vet ikke jeg :-)
Til neste gang: Skitt fiske

Smedmyrkoia

Fisklaus!
Etter en traumatisk opplevelse for 2 helger siden, der hele familien hadde planlagt telt- og fisketur til Vesleflåtan, men glemte å sjekke kalenderen (alle vannene var jo fortsatt dekket av is...), var vi mer enn klare for å fiske i Krokskogen. Pappa hadde endelig tenkt å utnytte fordelene ved å være medlem av DNT, og standardnøkkelen kom i posten for et par dager siden. Dermed var det bare å booke plass på Smedmyrkoia. Hytta har optimal beliggenhet, nær flere fiskevann og ikke så altfor langt å gå.

Gåtur fra Skansebakken til Smedmyrkoia

 Vi startet med å kjøre til parkeringsplassen innerst i Sørkedalen, og tok beina fatt på de 5 kilomterene opp til Smedmyrkoia. Det var en slak stigning nesten hele veien, men ingen partier som var skikkelig bratte. Jeg måtte selvfølgelig plage pappa med å spørre om hvor langt det var igjen sånn omtrent hver 100 meter, og måtte fastslå at pappa verken har tålmodighet med slikt eller er særlig god til å gjette. Han bomma i alle fall med en kilometer...

Stua i Smedmyrkoia

Når vi kom til hytta var det ingen andre der og vi fikk nyte hytta helt for oss selv en stund. Hytta var ganske stor, med alt av utstyr tilgjengelig. Vi kunne spart oss vekten av stormkjøkken, og andre kopper og kar. Her hadde de tenkt på alt, til og med spill av forskjellige slag, blant annet kort, scrabble etc. Jeg sa ingenting til pappa, men jeg var sliten etter gåturen og hadde lyst til å være mest mulig på hytta. Vi spiste litt mat før vi gikk videre for å prøve fiskelykken. Det nærmeste vannet er det øvre av de tre Lysedammene, og vi gikk dit først. Været var fantastisk, med stekende sol. Myggen har heldigvis ikke kommet ennå, så vi kunne nyte det å ligge i lyngen uten å bli forstyrret av irriterende insekter.
Etter et par kast viste det seg at vannet var veldig grunt. Pappa satte fast et par spinnere og ønsket å gå videre. Jeg så et lite vak innerst ved land og prøvde å lure fisken med masse mark, men uten hell. Vi gikk derfor videre ned mot det midterste vannet. Før vi kom dit kastet vi litt uti ved demningen også, men ikke et eneste tegn til fisk. Ferden gikk da videre, over demningen og ned mot det midterste vannet. Her fant vi en fin åpen plass som det sikkert hadde vært mange før oss. Dessverre av den typen som ikke tar med seg søpplet sitt hjem igjen. her lå det flasker, bokser, plast osv. Makan!
Ifølge flere fiskeblader og bøker er det alltid smart å fiske ved inn- og utos. Vi gikk derfor mot plassen hvor bekken fra det øvre vannet kommer inn i det midtre. Her bør det stå masse fisk! Det gjør det kanskje ennå, for vi fikk i alle fall ingen verdens ting :-) Vannet var fritt for vak og andre tegn til fisk. Turen gikk derfor "hjem" igjen, mot hytta.



Det "lille" soverommet på Smedmyrkoioa

Vel framme ved hytta så vi at vi hadde fått selskap. Der satt det 5 jenter og gutter ogs spilte kort. Det viste seg at det var lærere fra Universitetet på Ås, og alle var utenlandske, fra blant annet Brasil, USA, og Finland. Det var derfor naturlig at de tok det store soverommet, mens vi kunne flytte inn i det "lille". Det "lille" sovereommet hadde alt vi trengte, både ovn og kjøkken, med mer. Her kunne vi kose oss! Kvelden gikk med til å gruse pappa i Backgammon og spise mest mulig marshmallows...

Grilling av marshmallows i Semdmyrkoia

Etter en god natts søvn spiste vi en stor frokost, før vi måtte pakke sammen og vaske oss ut av hytta. Etterpå gikk vi ned til det midterste vannet, til en plass helt sør som vi hadde sett oss ut i går. Endelig kunne vi se flere vak, og troen på fisk begynte på stige. Været var fortsatt strålende, og vi satte oss ned i vannkanten og slappet av, med flere dupper gyngende ute i vannet...

Midtre Lysedammen

Det viste seg at fisken holdt seg godt utenfor vår kasterekkevidde. Ganske irriterende egentlig. Hver gang vi kastet så vi et vak 10 meter bortenfor :-(
Vi brukte dagen til å slappe av og spise opp resten av maten før vi begynte å labbe hjemover. Gåturen nedover gikk overraskende lett og vi kunne dra hjem med minner om gode opplevelser i Krokskogen, men uheldigvis uten napp.
Til neste gang: Skitt fiske!