Hardangervidda

Da var turen endelig kommet til årets høydepunkt. Turen vi hadde planlagt i lang tid. Tidlig på morgenen reiste vi til Kalhovd turisthytte. Planen var opprinnelig å gå langs Grytefjorden samme dag, men værmeldingen viste at storm og regn var på vei, så vi bestemte oss for å overnatte på hytta før avmarsj tidlig neste dag istedenfor. Her oppdaget vi også at Kalhovd har verdens beste pizza :-)

Kalhovdpizza

Pappa og meg før avmarsj

Dagen etter var været tilbake til normalen. For 2018 vil det si masse sol og lite skyer ;-)
Vi kjørte inn til demningen, parkerte og begynte å gå mot enden av Grytefjorden. På veien måtte vi passere flere elver, her hadde vi det svært moro med å hoppe fra stein til stein for å unngå et kaldt bad. Turen gikk helt fint, selv om det var tungt å gå med sekk i 6 timer.
Endelig fremme fikk vi raskt opp teltet, og ikke lenge etter hadde vi satt sammen hver vår fiskestang. På andre kast satt jammen en fin ørret. Tatt på en blå Tasmanian Devil.

Hardangerviddaørret

Fin farge og kondisjon

Dette ble den eneste fisken denne dagen, men mer enn nok mat for både meg og pappa. Middagen ble potetmos og fisk, toppet med en fantastisk god fiskesaus.

Dag 2 ble også en fin dag, mye sol og varmt vær. Vi ønsket å bli litt bedre kjent i nærområdet og gikk en fin tur oppover elva og opp til nærmeste vann. Her glimret fisken med sitt fravær, men landskapet var utrolig fint.

Ovenfor campen

Ved mørkets frembrudd og det vanlige skiftet fra lys til mørk sluk skjedde det heldigvis en forandring i fiskelykken. På kort tid landet vi 2 fine ørret med en sort sluk med gule prikker. Morgendagens frokost var reddet!

God pannefisk

Dag 3 skulle vise seg å bli den mest fiskerike. Været var som vanlig varmt, og det gjorde nok sitt til at det ble lite napp. Vi fisket jevnt og trutt, men nappene uteble. Helt til det plutselig skiftet rundt ett på ettermiddagen. Fisken var bitevillig i ca. en halv time, og deretter var det like stille igjen. Lurer fælt på hva som gjorde at fisken kun bet denne halvtimen? Ikke var det noe endring i været eller andre ting som skulle tilsi at fisken skulle oppføre seg annerledes...

Stolt fisker med en nydelig fisk

Selvgjort er velgjort, også når det gjelder sløying og rensing

Dag 4 ble en nokså fiskefattig dag, med unntak av en ørret tatt på kvelden. Igjen med en sluk i sort og gult. Nå hadde vi blitt godt vant til feltlivet, og kunne virkelig nyte dagen i et fantastisk landskap.

Nydelige vidda

Dag 5 var hjemreisedag, og gulroten var pizza og cola på Kalhovd turisthytte før bilturen hjemover. Denne gangen visste vi bedre hvor det var best å gå, slik at turen kunne kortes ned med 1 time. Vi ble uansett sliten, men tanken på all ørreten vi hadde tatt veiet opp for alt slitet :-)
Her ønsker vi oss tilbake så snart som mulig!

På vei tilbake

Endelig pizzatid!

 Til neste gang: skitt fiske!

Kortreist kveldsmat

Når fiskeinfluensaen når slike høyder som den har gjort i år klarer jeg meg ikke lenge uten å kjenne et napp eller tre. Etter litt masing fikk jeg derfor med meg pappa på en sykkeltur opp til Plassedammen for å fiske abbor.
Det var varmt i været og vi var nære på å hoppe uti vannet når vi kom frem, men vi lot være i frykt for å skremme bort fisken. I sørenden av Plassedammen finnes en demning, og den er fin å fiske fra. Det tok ikke lang tid før vi kjente napp, men den ville ikke krokes! Vi mista abboren et par ganger før den satt. Enten er abboren meget dum, ellers så var den bare veldig sulten. Til forskjell fra ørreten, som fort blir skremt og gjemmer seg etter å ha vært på kroken, kommer abboren igjen og igjen. Abboren er derfor en ganske takknemlig fisk å jakte etter da du er garantert flere sjanser :-)

Demningen ved Plassedammen

Fin lengde

... og fin vekt

God kveldsmat :-)

Til neste gang: skitt fiske!

Byfisk

Endelig hjemme! Etter en fin campingferie som endte på Norefjell, har vi endelig kommet hjem. Hva er da mer naturlig enn å dra en tur inn til Oslo og Akerselva? Jeg fikk med meg pappa og lillesøster Tuva i sommervarmen. Vi begynte nede ved brua ved Oslo Plaza og fisket oss rolig oppover elva.
Under første bro så vi et par store ørret leke seg, og vi fikk også napp av noen mindre.
Ingen store fisk denne gangen, men Tuva og jeg var godt fornøyd med å ha sikret kveldsmaten :-)

Akersørret

Godt fornøyd med dagens fangst

 Til neste gang: skitt fiske!

Tisleia og Nord-Aurdal Fjordcamping

Etter en kjapp stopp i Fagernes gikk turen videre til Tisleia. Her var det særdeles liten vannstand i elva grunnet det ekstremt varme været vi har hatt i år. Fisken glimret derfor med sitt fravær. Jeg syns egentlig litt synd på fisken nå da den ikke har mange plasser å gjemme seg eller å finne kaldt nok vann.
Fisketurene i nærheten gikk til Tisleifjorden, Ølsjøen og Tisleia. Det næremeste vi var fisk var nok bilde av fisk på pappas ekkolodd i Ølsjøen, men å fange den klarte vi aldri.
Ellers fikk jeg nok det som kan være verdens minste fisk på stang i Tisleifjorden. Den hadde sugd seg fast til marken, og kunne knapt veie mer enn 1 gram!
Her er noen bilder fra turen(e) rundt Tisleia:

Vakre Tisleia hvor jeg mistet en fin fisk i strømmen

Verdens minste fisk tatt på stang :-)

Neste stopp på programmet var Nord-Aurdal Fjordcamping. Denne plassen var utrolig fin, og dit vil vi gjerne tilbake :-)
Her har de både fiskeplasser og badeplasser.
I elva fikk jeg først et par fine abbor, før vi gikk på motsatt side og fanget en ørret. Denne ørreten var det jammen godt vi fikk avlivet da den hadde to kroker i svelget fra tidligere! Stakkars.

Abbor

Passe stor ;-)

Fisken som hadde to kroker i svelget, og en i leppa

Nydelig frokost

Til neste gang: skitt fiske!

Fagernesørret

Etter oppholdet på Fossen camping går ferden videre mot Tisleia. Men før vi dro dit ville jeg gjerne prøve fiskelykken i Fagernesvannet. Her hadde jeg tidligere sett både abbor og ørret under broen på vei over til øya.
Jeg tok frem stanga, satte på en krok og splitthaggel, og tredde på et par mark. Det ble fort mye nappaktivitet, og etter et par minutter hadde jeg fast fisk på kroken. Det viste seg å være en fin ørret på 390 gram.

Ørret

Nydelig farge og kondisjon

Den hadde meget fin farge og smakte fortreffelig.
Til neste gang: skitt fiske!

Første fisk i ferien

Så var det endelig ferie! Allerede i fjor bestemte jeg at vi skulle tilbake til Fossen camping for å fiske. Det var dermed like så greit å starte ferien her. Endelig kunne jeg også prøve vadeutstyret jeg fikk til jul. Jeg hadde også nettopp kjøpt meg et GoPro-kamera. Her kan dere se en liten smakebit:

Det var morsomt å fluefiske med vadere, men kanskje mest morsomt at min første fisk på fluestang var så liten at jeg ikke merket at den var på. Den fikk seg et par flyveturer gitt :-)
De fiskene vi fikk var som regel på mark, og nedenfor kan dere se den største jeg fikk:

Meg , fisken og Bessa

Etter et par dager tenkte pappa at det var greit med en miljøforandring og vi kjørte litt lengre opp på fjellet. Etter en liten halvtime kjøring kom vi frem til et fint lite vann. Her kastet vi uti mark og dupp, og vi kjente napp nesten umiddelbart.

Maja og meg

Fisken som nappet bet snart på marken og skulle senere bli frokost...

Fin 250 grams frokostfisk

Resten av tiden på Fossen camping ble et eldorado i småfiskland... Ikke mye å skrive om, men moro lell.
Til neste gang: skitt fiske

Endelig i gang igjen

Etter tidenes vinter og mye skiløping er det på tide med fiske igjen. Jeg og hele familien dro til Lysakerelva for å fange litt småørret. Vi kjørte til Jar skole for å parkere og gikk de knappe 100 meterne ned til elva. Her fant vi en fin plass midt i elveløpet, hvor det var kulper og skyggefulle gjemmesteder i massevis. Her MÅ det være fisk! Vi tok frem marken og lagde et enkelt takkel med et blysøkke på 3-4 gram 10 cm. over kroken. Dette prøvde vi en god del i fjor og er en vinneroppskrift.
Og ganske riktig tok det ikke lang tid før Tuva landet sin første fisk. En fin liten ørret på ca 150 gram.

Tuvas første fisk i 2018

Så var det endelig min tur. Jeg fikk en helt lik som Tuva og på ca. samme plass.

Maja ville ikke være noe dårligere og maste på pappa om å skaffe en fisk til henne også. Pappa gikk bort til en kulp ved siden av stien og kastet uti. Det tok nok ikke 1 minutt en gang før en fin ørret tok marken og svømte videre. Maja var i ekstase! Endelig fikk hun også napp ;-)

Majas første fisk i 2018

Da hadde hele trekløveret fått fisk og vi kunne senke skuldrene. Vi pakket sammen og gikk opp til fossen. Her har vi fått fisk før. Det fikk vi også denne gangen, men de var ganske små så vi slapp de uti igjen. På vei hjem fant vi enda en kulp hvor både jeg og pappa var helt sikre på inneholdt stor fisk. Vi hadde riktig her også. Etter et par minutter så vi snøret begynte å gå frem og tilbake i kulpen. Denne var ganske stor! Vi stresset litt med å få frem håv samtidig som vi var redde for å miste fisken. Pappa hoppet ned til meg og hjalp til med å lande fisken. Vekta landet på pene 250 gram. Ikke verst for en liten kulp i Lysakerelva :-)
Fiskene endte på frokosttallerkenen dagen etter.

Til neste gang: skitt fiske!