Endelig i gang igjen

Etter tidenes vinter og mye skiløping er det på tide med fiske igjen. Jeg og hele familien dro til Lysakerelva for å fange litt småørret. Vi kjørte til Jar skole for å parkere og gikk de knappe 100 meterne ned til elva. Her fant vi en fin plass midt i elveløpet, hvor det var kulper og skyggefulle gjemmesteder i massevis. Her MÅ det være fisk! Vi tok frem marken og lagde et enkelt takkel med et blysøkke på 3-4 gram 10 cm. over kroken. Dette prøvde vi en god del i fjor og er en vinneroppskrift.
Og ganske riktig tok det ikke lang tid før Tuva landet sin første fisk. En fin liten ørret på ca 150 gram.

Tuvas første fisk i 2018

Så var det endelig min tur. Jeg fikk en helt lik som Tuva og på ca. samme plass.

Maja ville ikke være noe dårligere og maste på pappa om å skaffe en fisk til henne også. Pappa gikk bort til en kulp ved siden av stien og kastet uti. Det tok nok ikke 1 minutt en gang før en fin ørret tok marken og svømte videre. Maja var i ekstase! Endelig fikk hun også napp ;-)

Majas første fisk i 2018

Da hadde hele trekløveret fått fisk og vi kunne senke skuldrene. Vi pakket sammen og gikk opp til fossen. Her har vi fått fisk før. Det fikk vi også denne gangen, men de var ganske små så vi slapp de uti igjen. På vei hjem fant vi enda en kulp hvor både jeg og pappa var helt sikre på inneholdt stor fisk. Vi hadde riktig her også. Etter et par minutter så vi snøret begynte å gå frem og tilbake i kulpen. Denne var ganske stor! Vi stresset litt med å få frem håv samtidig som vi var redde for å miste fisken. Pappa hoppet ned til meg og hjalp til med å lande fisken. Vekta landet på pene 250 gram. Ikke verst for en liten kulp i Lysakerelva :-)
Fiskene endte på frokosttallerkenen dagen etter.

Til neste gang: skitt fiske!