Fisk og fotball

Jeg og pappa skulle møte Kjetil, en ihuga Strømsgodsetfan, for å se Rosenborg gruse Strømsgodset på Marienlyst. Men kampen var jo ikke før sent på kvelden, så da hadde vi masse av tid til å fiske. Fisket i Drammenselva skal jo være særdeles bra, spesielt for laks har jeg hørt. Vi tok med oss hver vår stang og spasserte ned til elva ikke langt fra stadion. Her prøvde vi noen kast, men nappene uteble dessverre. Kanskje vi sto på feil plass?
Vi gikk litt lengre og stanset på en brygge. Ifølge våre erfaringer er det alltid noe fisk under bryggene, og her var ikke noe unntak. Pappa var som vanlig sjanseløs, men jeg fikk opp en fin liten abbor.

Abbor fra Drammenselva

Nå var det ikke lenge til kampen skulle begynne, så vi gikk tilbake til bilen, la fra oss fiskestengene og fangsten, tok frem billettene og spasserte mot Marienlyst. Der møtte vi Kjetil og så Rosenborg vinne komfortabelt. Med fisk og Rosenborgseier er livet akkurat slik det skal være :-)

Til neste gang: skitt fiske!

Monsterørreten

I hele år har jeg mast på pappa om at vi må fiske etter laks. På Oslomarka Fiskeaministrasjons nettsider har vi lest om store fangster de siste dagene. Flere har fått laks på opp mot 6 kilo eller mer, og det ville jeg også! Turen gikk derfor til Oslo sentrum, og fisketuren begynte rett ved Oslo Plaza. Vi gikk rolig oppover elva med jevnlige kast langs bredden. I dag var det jammen mange her! Det sto fiskere langs hele elva, men det så ikke ut som noen hadde fått noe stort. Flere vi snakket med hadde ikke fått noe som helst... Oppe ved den første svingen tok vi over en plass fra en annen fisker. Plassen så meget lovende ut, men jeg ble litt skeptisk da jeg hørte han hadde stått her en halvtime uten napp. Men han fisket ikke med mark. Det skulle vise seg å være en stor tabbe. Etter et par kast merket vi plutselig at linen begynte å bevege seg i stor fart oppover elva i et fint sikksakkmønster. Her var det napp, og den var ikke liten! Kampen varte ikke lenge, men lenge nok til at flere av fiskerne oppstrøms kom nærmere med nysgjerrige blikk. Fiskeren vi hadde tatt plassen fra så på med store øyne som lyste av like store deler oppgitthet og misunnelighet. Pappa hjalp med å lande fisken, og hvilken fisk! Den var monsterstor :-)

Monsterfisken

Dette var uten tvil den største ørreten i år. Til og med større en ørreten fra Dovre og røya fra Finnmark. Og det sier ikke lite. Vekta stoppet på 830 gram! Nå hadde mange turister og andre nysgjerrige turgåere samlet seg sammen rundt oss. Flere tok bilde av meg og fisken, og en gamme dame nevnte noe om å varsle aftenposten. Tja, det holder kanskje å melde fangsten til OFA tenkte jeg... (det gjorde vi også - og bilde på OFAs facebooksiden fikk 760 likes! Ny rekord :-))
Fisken var så utrolig fin at her kommer flere bilder:

Det ble ikke noe laks, men en monsterørret er heller ikke å forakte. Vi gikk videre oppover elva, men egentlig uten noe håp om flere napp. Vi endte heller opp på kafé for å feire med noe godt.

Vel hjemme ble fisken behørlig tilberedet. Bedre søndagsmiddag har jeg aldri smakt...

Til neste gang: skitt fiske!

Bomtur til Nydalen - Fisk i Lomma

Tuva og jeg hadde lyst til å fange fisk i Nydalen i dag. Pappa ble som vanlig valgt som sjåfør og turen gikk via ring 3 opp til vår faste plass i Nydalen. Takk til Oslo kommune som har ledige ansattparkeringsplasser i helgene :-)
Det ser dessverre ut til at vi har fisket opp all fisken her i løpet av sommeren. Ikke så mye som et napp engang! Litt skuffet gikk vi derfor over til å mase om is. Pappa var ikke tung å be og plutselig satt vi der med hver vår softis som plaster på såret. Den gnagende følelsen av å forbli fiskeløs i dag gikk dessverre ikke over. Vi må finne en annen plass pappa!

Fine Nydalen

Pappa var ikke så lysten på å dra ned til sentrum, så andre plasser måtte vurderes. Hva med å dra tilbake til Bærum og prøve Lomma? Jeg var ikke så optimistisk da jeg og pappa hadde prøvd fiskelykken i Lomma for et par uker siden, uten et eneste napp... Men pappa overbeviste meg da han nevnte at han hadde syklet forbi en fisker ved Lomma i løpet av uka, og han hadde sett at han hadde fanget minst 3 halvstore ørret. Lomma here we come!
Denne gangen valgte vi å parkere nedstrøms fra Bryn skole, i motsetning til forrige gang da vi prøvde oss rett bak skolen. Her fant vi en fin standplass hvor det var mange muligheter for fisken å stå. Det tok ikke lange tiden før jeg hadde en passe stor ørret på kroken.

Min første ørret i Lomma

Tuva ville også holde fisken!

Denne gangen ble det med denne ene fisken, men det var godt å finne ut at vi har en så god elv i umiddelbar nærhet. Her kommer vi garantert tilbake!

Til neste gang: skitt fiske!

Småfisk i Lysakerelva

Fiskefeberen har ennå ikke lagt seg etter en meget innholdsrik sommer. Den har faktisk blitt verre en på lenge! Jeg MÅ ut å fiske.
Valget falt på Lysakerelva, der vi er garantert å få fisk. Selv om den er liten, er det utrolig morsomt.
Vi kjørte som vanlig til Jar skole for å parkere, og tok deretter den korte spaserturen ned til elva. Det tok vel nøyaktig 10 sekunder før første yngel hadde smakt på kroken.

Storfisk!

Det ble nesten ny rekort i liten størrelse, men moro uansett. Slik fortsatte vi en god stund, og jeg gikk fort ut av tellinga. Men at vi snakker om mer enn dusinet er helt sikkert! Til og med pappa fikk:

Pappa med sin storfangst

Den største vi tok i dag var kanskje 150 gram. Ikke den helt store lakseelva med andre ord! Vi får heller kjøpe oss fiskekort til nederste del av elva. Der har jeg hørt at storfisken står. Men det får blir en annen gang. Til neste gang: skitt fiske!

På abborjakt i Akerselva

Etter en innholdsrik ferie hadde flere av våre venner skjønt at de kunne gå til oss for å få gode fisketips. En av mine beste venner, Mia, ønsket å kunne få sin første fisk, og vi lovte at det kunne vi få til. Turen gikk til Akerselvas øverste del, nedenfor Teknisk museum.
Hele familien ble med, både Mias og min. Vi møttes ved parkeringsplassen til Teknisk museum, og gikk nedover til elva. Først prøvde vi oss nordover mot Maridalsvannet, men her var det dårlig med kastemuligheter. Vi snudde derfor raskt og gikk nedover mot fossen. Her fant vi en annen fisker også, men han gikk raskt videre etter å ha sett vår hær med fiskegale lommedølinger. Her skulle det fiskes!
Og jaggu tok det ikke kun et par kast før Mias mamma hadde fått en abbor på kroken. Hennes første fisk!

Min første fisk - en stolt mamma!

Fisken ble tatt på mark, som de fleste vi har tatt i sommer. Vi fortsatte å fiske nedover elva denne flotte sommerdagen, men det tok litt tid før neste fisk beit på. Neste mann ut var meg selv, som også fikk en fin abbor.

Fin abbor!

Dagen gikk fort. Mia fikk ikke sin første fisk i dag, men vi skal selvfølgelig legge opp til flere muligheter. Pappa fikk også tre små abbor, og til sammen ble det nok til en liten sommermiddag.

Til neste gang: skitt fiske!



Majas første fisk!

Tuva fikk sin første fisk for et par dager siden, og Maja kunne jo ikke være noe dårligere. Etter litt masing ble derfor hele familien med til Nydalen. Vårt fiskeparadis ;-)
Her fikk jeg min første for et år siden, og Nydalen har alltid levert! Det skulle den også gjøre i dag, så til de grader. Først prøvde vi oss på samme sted som i fjor, rett over badeplassen, men det var det lite eller ingen napp. Vi bestemte oss derfor for å gå litt nedstrøms. Og her var det mange...
Etter kun et par minutter kunne Maja dra opp denne:

Majas første fisk

Det ble en super 300-grams ørret. Det blir god middag!
Både jeg, pappa og Maja hadde fiskelykke, og en kjapp men innholdsrik tur ble kronet med 5 fisk.

Til neste gang: skitt fiske!

Tuvas første fisk :-)

Etter et par dager uten fisking begynte kastearmen å dirre... Vi må ut! Jeg fikk overtalt pappa til å bli med på en liten tur i nærområdet. Tuva ble også med, og turen gikk til Lysakerelva. Der hadde pappa hørt at det var mye småfisk - noe som helt sikkert blir moro for oss små, og stor mulighet for at Tuva kan få sin første fisk på stang.

Jar Skole er et fint utgangspunkt for fiske i Lysakerelva

Vi kjørte til Jar Skole og parkerte. Rett over veien gikk det en sti ned til elvebredden, og her var det flust av fiskeplasser! Vi satte sammen stengene og satte på mark. Det enkleste er som regel det beste. Ved elvefiske har vi funnet ut at det enkleste er å bruke små kroker som vi trer mark på, med en liten blyklump som vi klemmer på sena ca. 10 cm. over kroken. På den måten flyter marken litt under overflaten nedover strømmen.
Vi fikk masse napp med en gang, men å kroke fisken viste seg å være en utfordring. Kan hende at de fleste var så små at de ikke klarte å gape over kroken! Vi gikk langsetter elva både oppover og nedover, men de fleste fiskene nøyde seg med å nappe. Jeg fikk opp et par småørret, men de satte  vi fort ut igjen. Vi begynte å gå tom for mark og det hastet litt hvis Tuva skulle få sin første fisk. Vi stoppet ved en liten foss og kastet uti, og her fikk Tuva endelig kroket en fisk. Den var så liten at vi oppdaget ikke at den var på før vi hadde sveivet helt inn :-)

Tuvas første fisk

Endelig! Da gjenstår bare lillesøster Maja...
Til neste gang: Skitt fiske!

Haukskardtjønna

Haukskardtjønn

Ved utløpet av dette vannet tok vi 2 supre fisk de neste dagene! Vi hadde forlatt Fossen Camping, og vært en liten tur innom Maurvangen ved Sjoa (ingen fisk der!), før vi ankom Furuhaugli på Dovre. Ingen av oss hadde vært her før, men stedet så meget bra ut. Dessuten hadde de en ledig hytte i en natt - noe som fristet etter et par dager i telt. Da fikk jentene kost seg med popcorn og TV mens gutta dro ut for å sjekke fiskevannene i nærheten. Pappa hadde sett seg ut et vann på kartet ikke så langt unna, og vi labbet i vei. Pappa liker best å finne veien selv, og tar seg kanskje ikke bryet med å sjekke om det er noen gode stier i nærheten. Vi havnet derfor godt ut i myrområdet på vei opp til tjønna. Det ble en litt strabasiøs tur, og lite visste vi at det kom til å bli verdt hver dråpe med svette. Vel fremme så vi noen båter liggende ved sørenden av vannet. Det hadde vært fint å kunne tatt med disse ut, men vi hadde selvfølgelig ikke med oss redningsvester. Hvem har vel med det på fjelltur?

Vi prøvde noen kast med mark og atomdupp langs kanten, men det var ikke antydning til napp. Vinden ga derimot Pappa en god idé. Fisken står kanskje der vinden tar med seg maten? Siden det var vind fra sør tok vi turen opp til nordenden av vannet hvor det var en demning med et lite utos. Her kastet vi snøret uti, fortsatt med atomdupp og mark. Ikke lenge etter hadde pappa napp og jeg fikk æren av å dra den opp på land. Det viste seg å være en passe stor ørret på ca. 400 gram.


Middagen er reddet!

Dagen etter tenkte pappa å sjekke ut noen andre vann i nærheten, men det viste seg å ikke være noe suksess. Neste dag var avreisedag, men siden været var bra bestemte vi oss for å dra opp til tjernet igjen med hele familien. Denne dagen var det også en god del vind og vi tenkte at fisken kom til å stå på samme sted som sist. Vi trasket i vei, denne gangen langs DNT-stien...

Tre glade fjellgeiter

Da vi kom til tjernet gjorde pappa klar min fiskestang først, med atomdupp og mark også denne gangen, før han begynte på sin egen. Etter å ha gitt meg stanga rakk han såvidt å snu seg før jeg hadde en skikkelig rugg på kroken! Vi ble begge en smule oppspilte da vi så størrelsen, og at den i tillegg hadde skikkelig fine farger. Vi fikk heldigvis landet den uten dramatikk og jeg ble så glad at jeg brølte av full hals i beste Lars Monsen-stil.

En glad gutt



700 gram med særdeles fin ørret

Dette kommer jeg nok aldri til å glemme. Min største ørret noensinne!

Veien hjem blir ikke så lang med selvfanget fisk i hånda

Fint minne å dele med lillesøster også

Til neste gang: skitt fiske!

Fossen Camping

Endelig ferie!
Vi begynte ferien ved Fossen Camping - en av de faste plassene fra mammas barndomsferier. Her skulle vi være i tre dager, før ferden gikk videre nordover (fiskeskrøner fra de andre plassene kommer i de neste blogginnleggene...). Fossen Camping viste seg å være helt super! Rett ved en fin elv, hvor vi kunne vandre både nedover og oppover, med flust av fine fiskeplasser. Eieren av stedet kunne også fortelle at en nederlandsk turist hadde fått en ørret på 2,7 kilo her for en stund tilbake... Rett etter at mamma og pappa hadde stuet all bagasjen i hytta måtte vi selvfølgelig prøve fiskelykken. Jeg og de to søstrene mine, Tuva og Maja, tok turen ned til elva. Her fikk vi umiddelbar kontakt med småfisken.

Hvem trenger vel vadere?

Tuva

Maja

Og småfisk var det masse av! Vi slapp ut igjen all fisk som ikke var store nok til å spise, men en og annen var stor nok til kveldsmat.

Fine farger!

Litt nedover i elva fikk jeg en fin fisk som gapte over en ørretfarget spinner.
De neste par dagene gikk mye av tiden med til fisking. Kveldene var aldri over før vi hadde fått med oss et par stekefisk, som regel ikke før sola var på vei ned. For en super start på ferien...

Fine forhold nord for campingen

Her kommer vi garantert tilbake...
Til neste gang: skitt fiske!


Førbursdagsfiske

Som den ivrige bloggleser sikkert husker fikk jeg min første ørret på bursdagen min i fjor. Vi hadde planlagt å dra til Nydalen på bursdagen i år også, men jeg klarte bare ikke å vente. Jeg fikk derfor overtalt pappa til å bli med på tur til Akerselva en uke for tidlig.
Etter ankomst Nydalen gikk vi til samme sted som i fjor og brukte markkrok og en liten splitthaggel slik at marken kunne synke litt. Akkurat som i fjor bet fisken etter et par minutter. Det ble to fine ørreter også i år, og vi har satt som mål å gjøre dette til min bursdagstradisjon :-)



Til neste gang: Skitt fiske!

Torsk fra Verdens Ende

Etter å ha fått gaven fra fullyflexed måtte jeg jo ut å prøve fluene!
Turen gikk til Tjøme og Verdens Ende. Ifølge et gammelt Alt om Fiske blad skal dette området være blant de 10 beste sjøørret-plassene i Oslofjorden. Dermed var forhåpningene skyhøye :-)
Vi hadde leid en hytte i sjøkanten på Holme Gård, og fisket fra vi kom til vi dro. I løpet av helga tok vi mange småfisk utenfor hytta, blant annet ulke, masse krabber, flyndre og en drøss reker. Felles for alle sammen var størrelsen og vi slapp de derfor ut igjen...
Dagen etter vi kom dro vi ned til Verdens Ende for å bade og fiske. Været var strålende og jeg var bombesikker på å få fisk. Det ble derfor en liten nedtur at det etter flere timers fiske ikke var et eneste napp. Slukøret pakket vi sammen og begynte å gå mot bilen. Ute på brygga møtte vi en familie som så at vi hadde fiskestenger og de kunne fortelle oss at de nettopp hadde sett en torsk svømme forbi. Hvis vi var raske kanskje vi kunne fange den? Tuvas stang var allerede satt opp med en liten lilla jig og vi bestemte oss for å prøve den. Pappa fant ut hvor fisken stod og kastet snøret et par meter forbi, for deretter å sakte og rykkvis dra inn snøret. Når den kom nær torsken gikk den jaggu meg til hugg... Så moro! Fisken ble rask tatt hånd om og sendt til de evige fiskevann.

Torsken fra Verdens Ende

Etter filetering ble det grillings på terassen. Fisken smakte kjempegodt! Min første torsk!
Det ble altså ingen sjøørret på hverken meg, bestefar eller pappa, men vi hadde en super tur allikevel.
Til neste gang: skitt fiske!

Takk til fullyflexed!

Tusen takk for gaven Ronny og Ørjan!
En dag i denne uka fikk jeg plutselig et brev! Jeg bruker sjelden å få noe i postkassa, men denne dagen lå det en håndskrevet konvolutt adressert til meg... og inni lå det jaggu meg en pose med flere sjøørretfluer :-)

Noen av fluene mine, inkl. gaven fra fullyflexed

Det viste seg å være fra våre bloggvenner i fullyflexed, Ronny og Ørjan. Vi møttes på fluefiskemessa på Lillestrøm for noen måneder siden, og de er minst like fiskegæærn som meg ;-)
Når jeg blir eldre må jeg lære meg å lage mine egne fluer, og håper fullyflexed-gutta kan gi meg noen hint...
Les bloggen deres her: fullyflexed
Nå skal jeg avgårde for å teste fluene på Tjøme/Hvasser. Blir det ikke sjøørret nå så vet ikke jeg :-)
Til neste gang: Skitt fiske

Smedmyrkoia

Fisklaus!
Etter en traumatisk opplevelse for 2 helger siden, der hele familien hadde planlagt telt- og fisketur til Vesleflåtan, men glemte å sjekke kalenderen (alle vannene var jo fortsatt dekket av is...), var vi mer enn klare for å fiske i Krokskogen. Pappa hadde endelig tenkt å utnytte fordelene ved å være medlem av DNT, og standardnøkkelen kom i posten for et par dager siden. Dermed var det bare å booke plass på Smedmyrkoia. Hytta har optimal beliggenhet, nær flere fiskevann og ikke så altfor langt å gå.

Gåtur fra Skansebakken til Smedmyrkoia

 Vi startet med å kjøre til parkeringsplassen innerst i Sørkedalen, og tok beina fatt på de 5 kilomterene opp til Smedmyrkoia. Det var en slak stigning nesten hele veien, men ingen partier som var skikkelig bratte. Jeg måtte selvfølgelig plage pappa med å spørre om hvor langt det var igjen sånn omtrent hver 100 meter, og måtte fastslå at pappa verken har tålmodighet med slikt eller er særlig god til å gjette. Han bomma i alle fall med en kilometer...

Stua i Smedmyrkoia

Når vi kom til hytta var det ingen andre der og vi fikk nyte hytta helt for oss selv en stund. Hytta var ganske stor, med alt av utstyr tilgjengelig. Vi kunne spart oss vekten av stormkjøkken, og andre kopper og kar. Her hadde de tenkt på alt, til og med spill av forskjellige slag, blant annet kort, scrabble etc. Jeg sa ingenting til pappa, men jeg var sliten etter gåturen og hadde lyst til å være mest mulig på hytta. Vi spiste litt mat før vi gikk videre for å prøve fiskelykken. Det nærmeste vannet er det øvre av de tre Lysedammene, og vi gikk dit først. Været var fantastisk, med stekende sol. Myggen har heldigvis ikke kommet ennå, så vi kunne nyte det å ligge i lyngen uten å bli forstyrret av irriterende insekter.
Etter et par kast viste det seg at vannet var veldig grunt. Pappa satte fast et par spinnere og ønsket å gå videre. Jeg så et lite vak innerst ved land og prøvde å lure fisken med masse mark, men uten hell. Vi gikk derfor videre ned mot det midterste vannet. Før vi kom dit kastet vi litt uti ved demningen også, men ikke et eneste tegn til fisk. Ferden gikk da videre, over demningen og ned mot det midterste vannet. Her fant vi en fin åpen plass som det sikkert hadde vært mange før oss. Dessverre av den typen som ikke tar med seg søpplet sitt hjem igjen. her lå det flasker, bokser, plast osv. Makan!
Ifølge flere fiskeblader og bøker er det alltid smart å fiske ved inn- og utos. Vi gikk derfor mot plassen hvor bekken fra det øvre vannet kommer inn i det midtre. Her bør det stå masse fisk! Det gjør det kanskje ennå, for vi fikk i alle fall ingen verdens ting :-) Vannet var fritt for vak og andre tegn til fisk. Turen gikk derfor "hjem" igjen, mot hytta.



Det "lille" soverommet på Smedmyrkoioa

Vel framme ved hytta så vi at vi hadde fått selskap. Der satt det 5 jenter og gutter ogs spilte kort. Det viste seg at det var lærere fra Universitetet på Ås, og alle var utenlandske, fra blant annet Brasil, USA, og Finland. Det var derfor naturlig at de tok det store soverommet, mens vi kunne flytte inn i det "lille". Det "lille" sovereommet hadde alt vi trengte, både ovn og kjøkken, med mer. Her kunne vi kose oss! Kvelden gikk med til å gruse pappa i Backgammon og spise mest mulig marshmallows...

Grilling av marshmallows i Semdmyrkoia

Etter en god natts søvn spiste vi en stor frokost, før vi måtte pakke sammen og vaske oss ut av hytta. Etterpå gikk vi ned til det midterste vannet, til en plass helt sør som vi hadde sett oss ut i går. Endelig kunne vi se flere vak, og troen på fisk begynte på stige. Været var fortsatt strålende, og vi satte oss ned i vannkanten og slappet av, med flere dupper gyngende ute i vannet...

Midtre Lysedammen

Det viste seg at fisken holdt seg godt utenfor vår kasterekkevidde. Ganske irriterende egentlig. Hver gang vi kastet så vi et vak 10 meter bortenfor :-(
Vi brukte dagen til å slappe av og spise opp resten av maten før vi begynte å labbe hjemover. Gåturen nedover gikk overraskende lett og vi kunne dra hjem med minner om gode opplevelser i Krokskogen, men uheldigvis uten napp.
Til neste gang: Skitt fiske!

Røyefiske i Alta - Dag 2

Etter storfangsten dagen før var jeg megaklar for mer fisking. Vi tenkte det var like greit å dra tilbake til det samme vannet. Kanskje hadde røya vi tok i går noen brødre eller søstre? Før vi kunne dra måtte sleden og snøscooterne klargjøres, utstyret pakkes og bikkjene luftes.


Klargjøring

Turen til Gjerdevannet gikk unna i dag også. Pappa liker tydeligvis snøscootercross ;-)
Vel framme pakket vi ut sakene og gjorde oss klar for en nydelig dag med sol og snø. Denne dagen skulle nytes - vi hadde jo kun en dag igjen før avreise tilbake til Lommedalen. Pilkestengene hadde vi gjort klar i går kveld slik at det kun gjensto å borre opp de samme hullene som i går. Jeg tok selvfølgelig det samme hullet hvor vi fanget den store røya i går, med samme stang. Kanskje jeg begynner å bli litt overtroisk?

Martin og jeg slapper av mens Bjørn Arne lager ferdig sofaen og grillen

Denne gangen gikk fisket litt treigere enn i går. Hvor ble det av bettet? Pappa var overbevist om at det var for fint vær. Fisken i går beit når det var overskyet påstod han. Tulling - fisken kan vel ikke se hvilket vær det er under 1 meter med is? Uansett, dagen gikk heller med til å spise pølser, snørekjøre og leke med pappas samekniv. Flere trær måtte felles for å fylle på med ved til bålet. Ingen skal komme og si at jeg ikke jobber for fellesskapet :-) Litt utpå dagen klarte Bjørn Kristian å dra opp en liten røye på ca. 80 gram. Selv om den var liten var den allikevel dagens største. Den eneste fangsten vi andre fikk var påskeegg som påskeharen hadde lagt rundt omkring i leiren. Ett hadde han til og med lagt opp i mitt fiskehull...

Fisking og godterisanking i godværet

Litt ut på dagen ble jeg litt rastløs og fikk med pappa og Bjørn Kristian på en liten gåtur over vannet. Målet var å klekke et pokémon go egg. Egg og påske hører jo sammen så dette falt seg jo helt naturlig... Jeg manglet kun 600 meter før mitt eneste 10-kilometersegg skulle klekke. Avstanden til andre siden og tilbake ville nok holde. Da vi nærmet oss leiren på tilbaketur kom Martin løpende mot oss. Han hadde fått fisk! Stor fisk! Det viste seg at mens vi gikk over vannet hadde fisken bitt på min stang... Selvfølgelig måtte det skje akkurat de 5 minuttene jeg ikke var der ;-) Typisk min flaks. Men akkurat som i går bestemte vi (les: jeg) oss for at det var begge sin fangst. Jeg kunne dermed smykke meg med storfiskertittelen med 2 store røyer på 2 dager. Denne gangen stoppet vekta på 770 gram. Ikke verst!


Martin og jeg med storfangsten, og Bjørn Kristian med sin...

Disse to dagene hadde dermed gitt oss mer storfisk enn vi hadde turt å drømme om. Til sammen over en og en halv kilo røye! Det skulle vise seg å bli en super middag. Alle fiskene skulle vise seg å ha veldig stor variasjon i farge på kjøttet. Den største var veldig rød, mens den nest største viste seg å være mer hvit... Tydeligvis hadde de levd på ulik diett. Akkurat som meg og pappa, mens pappa liker best sjokolade liker jeg best fisk ;-)


Fisk i ulik farge (og litt kjøtt)

Drømmeferien i Finnmark var dermed over. Vi ser frem til neste gang - kanskje får vi til og med lokket med oss resten av familien?
Til neste gang: skitt fiske!



Har du hørt om fisken som lagde sitt eget markdrag?

Begynnelsen av Påska skulle feires i Alta. Jeg og pappa dro opp mandag morgen. Lenge siden jeg har stått opp så tidlig gitt... Men motivasjonen var stor, nå skulle vi fange røye i Finnmark. Pappa ble kjent med Kristin og Bjørn Arne under studietiden i Australia, og det var på høy tid at vi kom på besøk. Det passer også fint at deres yngste sønn, Martin, er like gammel som meg. Broren hans, Bjørn Kristian, er noen år eldre, men morsom å være sammen med. Her skulle vi kjøre snøscooter, fiske, spise masse godteri, snørekjøre ++. Alt var dermed lagt til rette for en super tid i Alta. Men vi måtte bruke tida godt. Allerede på torsdag skulle vi dra hjem igjen. Mandagen gikk med til typiske turistgjøremål, slik som en tur innom ishotellet, pizza på tavernaen, og litt pokémonjakt i sentrum.

Ishotellet i Alta

Ishotellet var helt fantastisk. Hvordan er det mulig å lage noe slikt? Her vil jeg overnatte en gang...
På kvelden reiste vi til hytta. Den lå ikke så langt unna Alta, men langt nok til å få en super villmarksfølelse. Det var overskyet og litt lett snø i lufta, men værmeldinga viste muligheter for sol og fine dager fremover. Mandag morgen var alt klart for å prøve fiskelykken. Etter å ha funnet et gedigent påskeegg på hytta følte jeg at dette var dagen hvor alt var mulig :-)

Pudlene, Lexie og Ada, må også være med

Vi skulle ikke dra så langt. Målet var Gjerdevannet, kun 10 minutter unna. Jeg skulle kjøre snøscooter sammen med pappa. Han hadde ikke kjørt på noen år, så jeg tror han kun husket hvor gassen var - for her gikk det unna... Vi fløy i over 100 over vannene, og snart var vi på plass. Bjørn Arne fant noen gamle hull som han kjapt borret opp. Vi satte ut alt vi hadde av pilkestikker, kanskje så mange som 8 stykk, og det tok kun et par minutter før Bjørn Arne hadde en fin røye på kroken. Deretter ble det helt stille. Lenge... Ikke et napp i sikte :-(
Etter noen timer med grilling av pølser og godterispising, var jeg klar for å prøve snørekjøring. Det hadde jeg aldri prøvd før, men etter å ha sett Martin kjøre var jeg mer enn klar. Akkurat da jeg skulle sette fart ble det liv i fiskestengene. Alle unntatt oss hadde sett at det var bevegelse i stanga og stormet til. Her var det storfisk! Jeg tok stanga og Bjørn Arne hjalp meg med å få kontroll på snøret. Etter en liten stund gikk det dessverre slik jeg fryktet. Snøret røk! Her kan dere se hvor fornøyd jeg var etter å ha blitt vist hvor stor den sikkert var:



Samtidig så vi at det var liv og røre rundt Kristins stang også. De trodde at de hadde fått 2 røyer på en gang - heldiggriser! Men det viste seg at røya hadde kost seg med et herremåltid under isen. Den hadde ikke nøyd seg med en krok, neida den hadde dratt med seg tre blinker og en pilkestang ;-) I tillegg er jeg helt sikker på at den første kroken den hadde spist var min. Selv om den ikke ble dratt opp av mitt hull ble vi (les: jeg) derfor enig om at vi skulle dele æren.

 Var ikke den fin? Et supert eksemplar av arktisk røye :-)
I tillegg var den over dobbelt så stor som Bjørn Arnes.

Etter dette spennende eventyret dro vi tilbake til hytta for sløying og dissekering. Alltid morsomt å se hva fisken har spist. Denne gangen var det mye forskjellig i magen, både marflo og noe som lignet på små sneglehus. Litt creepy var det når den ene marfloen krøp levende ut av magen...
Dette var første del av røyeeventyret i Finnmark. Vi kommer tilbake med mer i morgen!

Til da: Skitt fiske!





Tatt på fersken

Etter å ha besøkt Camp Villmark på fredag kriblet det i hele kroppen. Begynner jeg å få første vårforkjølelse? Neida, bare litt fiskefeber.
Pappa tok selvfølgelig med noen fiskeblader fra NJFF (Norsk Jeger og Fiskeforening) sin stand på messa. I en av disse bladene kunne han lese om "asfaltfiskerne". De fisket visstnok kun i Oslo-området og kunne vise frem god fangst, selv midt i Oslo-gryta. Pappa tenkte derfor at vi kunne kombinere fiske og pokémon go-jakt, og målet var selvfølgelig Frognerparken!
I jakt-og-fiskebladet var nemlig Frognerdammene nevnt som et av stedene hvor kilosørret gjemmer seg.

Vi kjørte av gårde tidlig søndag morgen og var klar for å fange storfisken. Av våpen valgte vi å ta med spinnere i alle mulige farger og størrelser. I tillegg hadde pappa gått til innkjøp av en stang til ultralett fiske. En liten 7 fots stang og en 500-snelle med ultratynt snøre.
Vi gikk ned til den sørlige dammen og dyppet snøret ikke langt fra sinnataggen. Deretter gikk vi rundt hele vannet før vi endte opp i kaféen til Oslo Museum. Der tok vi en kopp kakao og muffins. Skikkelig mat for sultne fiskere. Etter en liten pust i bakken bestemte vi oss for å prøve dammen i nordøst.

Der måtte vi klatre over steingjerdet for å komme oss nær vannet. Som sagt så gjort. Jeg gjorde et par prøvekast mens pappa skulle skifte spinner. Akkurat da pappa var klar for å kaste igjen la vi merke til en uniformkledd person kommende mot oss. Ifølge pappa var han vekter eller noe slikt. Han kunne fortelle at det vi gjorde ikke var lov!! Jeg fikk litt vondt i magen. Jeg hadde aldri trodd at det var ulovlig å fiske. Vi som hadde kjøpt fiskekort og alt mulig? Uansett, vi måtte bare pakke sammen å finne på noe annet. Hvorfor i alle dager skrev ikke NJFF i sin reportasje at dette var ulovlig? Samma det, sa pappa. Nå har vi jo tid til å jakte etter pokémons ;-)

Til neste gang: skitt fiske!