På abborjakt i Akerselva

Etter en innholdsrik ferie hadde flere av våre venner skjønt at de kunne gå til oss for å få gode fisketips. En av mine beste venner, Mia, ønsket å kunne få sin første fisk, og vi lovte at det kunne vi få til. Turen gikk til Akerselvas øverste del, nedenfor Teknisk museum.
Hele familien ble med, både Mias og min. Vi møttes ved parkeringsplassen til Teknisk museum, og gikk nedover til elva. Først prøvde vi oss nordover mot Maridalsvannet, men her var det dårlig med kastemuligheter. Vi snudde derfor raskt og gikk nedover mot fossen. Her fant vi en annen fisker også, men han gikk raskt videre etter å ha sett vår hær med fiskegale lommedølinger. Her skulle det fiskes!
Og jaggu tok det ikke kun et par kast før Mias mamma hadde fått en abbor på kroken. Hennes første fisk!

Min første fisk - en stolt mamma!

Fisken ble tatt på mark, som de fleste vi har tatt i sommer. Vi fortsatte å fiske nedover elva denne flotte sommerdagen, men det tok litt tid før neste fisk beit på. Neste mann ut var meg selv, som også fikk en fin abbor.

Fin abbor!

Dagen gikk fort. Mia fikk ikke sin første fisk i dag, men vi skal selvfølgelig legge opp til flere muligheter. Pappa fikk også tre små abbor, og til sammen ble det nok til en liten sommermiddag.

Til neste gang: skitt fiske!



Majas første fisk!

Tuva fikk sin første fisk for et par dager siden, og Maja kunne jo ikke være noe dårligere. Etter litt masing ble derfor hele familien med til Nydalen. Vårt fiskeparadis ;-)
Her fikk jeg min første for et år siden, og Nydalen har alltid levert! Det skulle den også gjøre i dag, så til de grader. Først prøvde vi oss på samme sted som i fjor, rett over badeplassen, men det var det lite eller ingen napp. Vi bestemte oss derfor for å gå litt nedstrøms. Og her var det mange...
Etter kun et par minutter kunne Maja dra opp denne:

Majas første fisk

Det ble en super 300-grams ørret. Det blir god middag!
Både jeg, pappa og Maja hadde fiskelykke, og en kjapp men innholdsrik tur ble kronet med 5 fisk.

Til neste gang: skitt fiske!

Tuvas første fisk :-)

Etter et par dager uten fisking begynte kastearmen å dirre... Vi må ut! Jeg fikk overtalt pappa til å bli med på en liten tur i nærområdet. Tuva ble også med, og turen gikk til Lysakerelva. Der hadde pappa hørt at det var mye småfisk - noe som helt sikkert blir moro for oss små, og stor mulighet for at Tuva kan få sin første fisk på stang.

Jar Skole er et fint utgangspunkt for fiske i Lysakerelva

Vi kjørte til Jar Skole og parkerte. Rett over veien gikk det en sti ned til elvebredden, og her var det flust av fiskeplasser! Vi satte sammen stengene og satte på mark. Det enkleste er som regel det beste. Ved elvefiske har vi funnet ut at det enkleste er å bruke små kroker som vi trer mark på, med en liten blyklump som vi klemmer på sena ca. 10 cm. over kroken. På den måten flyter marken litt under overflaten nedover strømmen.
Vi fikk masse napp med en gang, men å kroke fisken viste seg å være en utfordring. Kan hende at de fleste var så små at de ikke klarte å gape over kroken! Vi gikk langsetter elva både oppover og nedover, men de fleste fiskene nøyde seg med å nappe. Jeg fikk opp et par småørret, men de satte  vi fort ut igjen. Vi begynte å gå tom for mark og det hastet litt hvis Tuva skulle få sin første fisk. Vi stoppet ved en liten foss og kastet uti, og her fikk Tuva endelig kroket en fisk. Den var så liten at vi oppdaget ikke at den var på før vi hadde sveivet helt inn :-)

Tuvas første fisk

Endelig! Da gjenstår bare lillesøster Maja...
Til neste gang: Skitt fiske!

Haukskardtjønna

Haukskardtjønn

Ved utløpet av dette vannet tok vi 2 supre fisk de neste dagene! Vi hadde forlatt Fossen Camping, og vært en liten tur innom Maurvangen ved Sjoa (ingen fisk der!), før vi ankom Furuhaugli på Dovre. Ingen av oss hadde vært her før, men stedet så meget bra ut. Dessuten hadde de en ledig hytte i en natt - noe som fristet etter et par dager i telt. Da fikk jentene kost seg med popcorn og TV mens gutta dro ut for å sjekke fiskevannene i nærheten. Pappa hadde sett seg ut et vann på kartet ikke så langt unna, og vi labbet i vei. Pappa liker best å finne veien selv, og tar seg kanskje ikke bryet med å sjekke om det er noen gode stier i nærheten. Vi havnet derfor godt ut i myrområdet på vei opp til tjønna. Det ble en litt strabasiøs tur, og lite visste vi at det kom til å bli verdt hver dråpe med svette. Vel fremme så vi noen båter liggende ved sørenden av vannet. Det hadde vært fint å kunne tatt med disse ut, men vi hadde selvfølgelig ikke med oss redningsvester. Hvem har vel med det på fjelltur?

Vi prøvde noen kast med mark og atomdupp langs kanten, men det var ikke antydning til napp. Vinden ga derimot Pappa en god idé. Fisken står kanskje der vinden tar med seg maten? Siden det var vind fra sør tok vi turen opp til nordenden av vannet hvor det var en demning med et lite utos. Her kastet vi snøret uti, fortsatt med atomdupp og mark. Ikke lenge etter hadde pappa napp og jeg fikk æren av å dra den opp på land. Det viste seg å være en passe stor ørret på ca. 400 gram.


Middagen er reddet!

Dagen etter tenkte pappa å sjekke ut noen andre vann i nærheten, men det viste seg å ikke være noe suksess. Neste dag var avreisedag, men siden været var bra bestemte vi oss for å dra opp til tjernet igjen med hele familien. Denne dagen var det også en god del vind og vi tenkte at fisken kom til å stå på samme sted som sist. Vi trasket i vei, denne gangen langs DNT-stien...

Tre glade fjellgeiter

Da vi kom til tjernet gjorde pappa klar min fiskestang først, med atomdupp og mark også denne gangen, før han begynte på sin egen. Etter å ha gitt meg stanga rakk han såvidt å snu seg før jeg hadde en skikkelig rugg på kroken! Vi ble begge en smule oppspilte da vi så størrelsen, og at den i tillegg hadde skikkelig fine farger. Vi fikk heldigvis landet den uten dramatikk og jeg ble så glad at jeg brølte av full hals i beste Lars Monsen-stil.

En glad gutt



700 gram med særdeles fin ørret

Dette kommer jeg nok aldri til å glemme. Min største ørret noensinne!

Veien hjem blir ikke så lang med selvfanget fisk i hånda

Fint minne å dele med lillesøster også

Til neste gang: skitt fiske!

Fossen Camping

Endelig ferie!
Vi begynte ferien ved Fossen Camping - en av de faste plassene fra mammas barndomsferier. Her skulle vi være i tre dager, før ferden gikk videre nordover (fiskeskrøner fra de andre plassene kommer i de neste blogginnleggene...). Fossen Camping viste seg å være helt super! Rett ved en fin elv, hvor vi kunne vandre både nedover og oppover, med flust av fine fiskeplasser. Eieren av stedet kunne også fortelle at en nederlandsk turist hadde fått en ørret på 2,7 kilo her for en stund tilbake... Rett etter at mamma og pappa hadde stuet all bagasjen i hytta måtte vi selvfølgelig prøve fiskelykken. Jeg og de to søstrene mine, Tuva og Maja, tok turen ned til elva. Her fikk vi umiddelbar kontakt med småfisken.

Hvem trenger vel vadere?

Tuva

Maja

Og småfisk var det masse av! Vi slapp ut igjen all fisk som ikke var store nok til å spise, men en og annen var stor nok til kveldsmat.

Fine farger!

Litt nedover i elva fikk jeg en fin fisk som gapte over en ørretfarget spinner.
De neste par dagene gikk mye av tiden med til fisking. Kveldene var aldri over før vi hadde fått med oss et par stekefisk, som regel ikke før sola var på vei ned. For en super start på ferien...

Fine forhold nord for campingen

Her kommer vi garantert tilbake...
Til neste gang: skitt fiske!